mandag 23. februar 2009

Selvstendig studium

Det blir MYE lesing på egenhånd her nede. Dette er andre uken på rad, hvor vi ikke har foreleser, fordi han har fått dengufeber. Det er veldig kjipt, pga at kulturpsykologi er et veldig tungt fag. Derfor er vi nødt for å ha de forelesningene som er satt opp. Vi får timene tilbake senere, så da blir det mye på en gang:/ Det er ikke alltid like lett bestandig, og konsentrere seg i disse omgivelsene. Men ingeborgsen prøver så godt hun kan. Det blir nok bra skal du se! ;)

søndag 22. februar 2009

Jente vores<3

På lørdag hadde vi jente vores på Luwak! Denne kvelden var Ina min personlige drink mixer! ;) På tide ålære noen triks! :) Etterhvert som jentene begynte å få i seg mengder med alkohol, kunne man merke at stemningen steg raskt. Musikken denne kvelden var gamle og nye slagere, som Spice Girls, S club 7, Britney og Lady Gaga. Ikke minst WELCOME TO MY PARADISE<3 Stoler og bord ble heftig tatt i bruk. Deretter dro vi inn til Kuta Town, hvor studentene samles på steder som Eikon, Mbargo, Bounty og Paddy’s. Det er som regel spesielle priser for studentene på utestedene. ”Jo mer driks, og vi sørger for at du blir drita!” Det er vel noe sånt det står i baren.

Bali ZOO og SHOPPING

I dag har jeg og Cecilie vært i dyreparken. Vi har til og med fått vår egen privatsjåfør her nede. Han jobber for Gateway College, så det er ikke noe å være redd for! Hehe.. Made kjører oss rundt, hvor enn vi måtte ønske, og venter på oss i et flertall av timer. Dette tar han heller ikke mange kronene for. Ellers bruker vi alltid Blue Bird Taxiene når vi er ute på byen. De har taxtameter;) Hvis ikke er det bare å samle sammen en gjeng, og avtale pris. Dette kan lønne seg godt i blant. Det er sjeldent noe mer en 30kr (til sammen) hjem igjen fra Kuta Town.

Det var spennendes å se på litt andre dyr, enn hva vi er vant med å se hjemme. Litt trist også, for det kunne se ut som om mange av dyrene ikke hadde det så særlig godt.

Da vi var ferdig i dyreparken, dro vi på shopping. Det er utrolig herlig hvor mange fete butikker som finnes her nede! Det er drøssevis av butikker som, RipCurl, Quiksilver, Billabong, Roxy, Volcom osv. Man blir ikke mindre shopping GAL, av å bo her i 3.5 måned. (Ta det med ro mamma og pappa, prøver å bruke pengene mine fornuftig) Kjøpte meg noen topper, en bikini og noen heftige solbriller. ! Jeg er en fargeklatt med andre ord!

Om en time skal jeg og noen andre jenter bort på Gateway Cafe og spise middag. Maten er billig, og veldig god. Et middagsmåltid ligger på rundt 30kr. Tenker jeg tar kvelden tidlig i dag, er litt sliten etter helgen. Det ble en tur ut både fredag og lørdag. Det var forresten utrolig gøy. Jeg merker at jeg er blitt bedre kjent med studentene de siste dagene. Folka er supre! Livet er close to perfect. Det enste jeg mangler er dere der hjemme! <3<3

torsdag 19. februar 2009

Dengufeber!

Vi har nå fått vite at Dengufeber har fått en kraftig økning på Bali denne våren. Dvs mer enn normalt. Dengufeber er en infeksjon som overføres ved bitt av mygg. Dette er en sykdom vi ikke kjenner til hjemme, så derfor kan det være litt skremmendes, når vi først får flere tilfeller av den. Symptomene på at man er smittet er, svært høy feber, sterk hodepine, kramper i mage og lite føling i muskler. Det finnes ikke noen vaksine eller medisin mot det. Den beste medisinen som vi foreløpig har, er å få i seg mest mulig væske og hvile ut. De aller fleste blir algt inn på sykehus, for observasjon. For oss studenter er ikke denne infeksjonen noen stor fare, fordi vi er så godt forsikret. Derfor blir vi godt tatt hånd om. Ta det med ro der hjemme! Det kan sammenlignes med en hard influensa, eller kyssesyken. Jeg kan betrygge dere med at jeg ikke har fått noen av symptomene enda, så da går jeg ut ifra at jeg er frisk og rask. Har investert i myggmidler og det som er. Sover som en stein om natta. Herlig!

onsdag 18. februar 2009


Nusa (øy) Lembongan

Søndag 15.02 tok vi turen til Nusa Lembongang. Dette var en arrangert tur av Gateway College, så vi pådrog oss ikke noen kostnader denne dagen. Avreise kl.08.00. Vi kjørte en halvtime med buss, deretter gikk vi ombord i en seilbåt. Der ble vi godt motatt av crewet. Vi rakk så vidt å få kapret til oss en plass på dekk, før entertaineren dukket opp. Han lagde god stemning på båten, folk klappet, sang og lo. Da vi kom til øya, kjørte vi bananbåt og snorklet.

Etterpå fikk vi lunsj på en restaurant, som lå like ved stranda. Entertaineren fortsatte å underholde oss her også.

Deretter kjørte vi inn i landsbyen Vi ble fraktet i biler, og måtte nøye oss med å sitte på lasteplanet. Hadde sjåføren bråbremset, ville nok den innerste fått seg en trøkk. De som ønsket det, fikk ta turen ned i en underjordisk hule. Det var en mann som hadde brukt 15 år på å grave den ut, for hånd. Da han var 90år gammel, var han ferdig. Det var hundrevis av veier i den underjordiske hulen, umulig å finne frem alene. Gangene var samle, og høyden lå på 120cm.

Ingeborgs panikk opplevelse i hulen!
Det gikk rolig for seg i begynnelsen, helt til jeg ble spurt om å ta bilde av noen jenter. I det jeg skulle til å ta bildet, roper en av jentene. - Ingeborg! Det er en flaggermus bak deg. -Hjelp! - Du vet at flaggermus har rabies Ingeborg? Så klok som jeg er, løper jeg feil vei. En av jentene roper til meg at jeg må komme tilbake. Jeg vender og er straks tilbake hos de andre, men kjenner raskt at pulsen er noe høyere enn i stad. Jeg vil ut! Hvor er utgangen? Til syvende og sist kommer jeg meg ut. Etterpå ser jeg på det hele som komisk, og bryter ut i latter.

Når omvisningen i landsbyen var ferdig, gikk vi ombord på seilbåten igjen. Det tok ikke lang tid før det begynte å regne. Alle var nødt for å komme seg inn i båten. Entertaineren tok et grep om mikrofonen igjen, og sang for fullt. Det ble god stemning. Noen ble bedt opp til dans, og jeg var en av dem. Etter hva jeg har lært, er det uhøflig og si nei. Så dermed er jeg på dansegulvet. Dagen har vært bra! På vei tilbake til hoteller, sovner jeg på bussen.


mandag 16. februar 2009

Luksus!

Sari Segara er et kjempe fint hotell. Jeg føler meg som en prinsesse. Rommene er mye mer enn hva jeg hadde drømt om. Lokalbefolkningen er kjempe hyggelige. Studentene er herlige! Det er et liv man aldri kan tenke seg, det må oppleves! Jeg skal legge ut bilder, slik at dere får se hvordan jeg har det etter hvert, men det tar veldig lang tid å laste opp godbitene. Så mesteparten får dere titte på når jeg kommer tilbake!! ;) Da har dere noe godt i vente!

De første dagene låg vi bare å sløvet ved bassengkanten. Badet, solet oss og slappet av dagen lang. Hvert sekund måtte nytes, siden skolen begynte en uke senere. Den første uken gikk rett og slett til orientering og tilpassning av omgivelsene, og til å bli kjent med hverandre.

Utelivet er heftig her nede. Alle studentene sitter og vorser sammen på Gateway cafe, deretter drar vi til Kuta town. Der er det utesteder på rekke og rad, med housemusikken dunkende i ørene.

Ingeborg koser seg retten og sletten!! <3<3

Flyreisen

Flyreisen er vel overstått. Jeg må si at nervene var til stede, fordi jeg skulle ta fatt på denne reisen helt alene. Men dette gikk overraskende bra. Jeg huket tak i noen som skulle til Bali på flyplassen. Det var veldig oversiktlig på flyplassen, så hvis du roter deg bort.. skal du være heftig surrete!

Dagen før vi reiste, fikk vi derimot vite at det hadde vært "snøstorm" på London flyplass. Vi forventa oss en hel del mer snø da vi landet i London. Et 10cm "tykt" lag med snødekke var alt vi kunne se. Hvor er snøen som de snakket om?? Joda, det var alt! Så patetisk tenkte jeg for meg selv.. Dette endte med at vi måtte vente i 1.5 time før vi fikk parkert flyet. Det ble et stress uten like å komme seg til fly nr.2... Det var bare å beine til neste gate!
Bare et par dager senere, ble også gardemoen stengt pga mye snø. Så vi hadde litt flaks med andre ord.

Noen av flyene vi reiste med hadde et stort utvalg med filmer, musikk, tv' serier og spill. Det ble ikke kjedelig, men vanskelig å finne ut hva man skulle se på, høre eller spille:P hehe..
Maten smakte som den alltid gjør på fly. Ikke særlig god, men det må ned!

Da vi ankom Bali, var omgivelsene og gradene totalt forandret. Svetten silte, tøyet ble vått, og dusjen ble det største ønske akkurat da.